Schülerbewertungen von Unterricht an weiterführenden Schulen: Welche Faktoren hängen mit der lehrerseitigen Nützlichkeitswahrnehmung von Unterrichtsevaluationen zusammen?

This study builds on and contributes to work about the use of student evaluation of teacher performance. Although many studies have examined multiple forms of teacher evaluation, not much has been written about high school teachers’ perception of the usefulness of evaluations performed anonymously by students. This article provides additional insight by exploring factors contributing to Norwegian high school teachers’ perceptions of the usefulness of evaluations. Structural equation modelling indicates that perceptions of the developmental purposes of the evaluation process and of clear communication from the school leadership, as well as acknowledgement of the students’ ability to evaluate, are associated with teachers’ perceptions of the usefulness of the evaluation. Student ratings are often used for administrative purposes and tend to be underutilized for developmental purposes. Our findings suggest that feedback from student ratings can be useful in improving teaching practices by providing high school teachers with constructive feedback with which to improve the quality of their teaching. (DIPF/Orig.)Die vorliegende Studie leistet einen Beitrag zur Forschung über den Einsatz von Schülerbefragungen zur Unterrichtsevaluation. Wenngleich zahlreiche Studien vielfältige Formen der Lehrerevaluation untersucht haben, ist über die lehrerseitige Nützlichkeitswahrnehmung von anonymen Unterrichtsbewertungen durch Schülerinnen und Schüler wenig bekannt. Der vorliegende Artikel beleuchtet diese Thematik, indem Faktoren für den wahrgenommenen Nutzen von Evaluationen bei Lehrkräften weiterführender Schulen in Norwegen untersucht werden. Strukturgleichungsmodelle deuten darauf hin, dass die Wahrnehmung eines Entwicklungsziels beim Evaluationsprozess, eine klare Kommunikation der Schulleitung sowie die Anerkennung der Beurteilungsfähigkeit von Schülerinnen und Schülern mit der von Lehrkräften wahrgenommenen Nützlichkeit der Evaluation zusammenhängen. Schülerbewertungen dienen oftmals zu administrativen Zwecken und werden hingegen für entwicklungsorientierte Ziele bislang zu wenig genutzt. Unsere Befunde legen nahe, dass Schülerbewertungen einen Nutzen für die Unterrichtsentwicklung an weiterführenden Schulen haben können, indem sie Lehrkräften konstruktive Rückmeldungen zur Verbesserung ihrer Lehrpraxis bereitstellen. (DIPF/Orig.

Bør ledere være veiledere for nyutdannede lærere? En problematisering basert på teori om profesjonalitet og etisk bevissthet

Mange nyutdannede lærere i norsk skole har i dag lederen sin som veileder. At veilederansvar for nyutdannede lærere legges til lederrollen er blitt problematisert tidligere. Men hvorfor kan det være et problem at ledere er veiledere for nyutdannede? Er det fordi de mangler relevant kompetanse, eller er det andre forhold som gjør det problematisk å kombinere lederansvar med å være veileder for en nyutdannet lærer? I denne artikkelen belyses utfordringer knyttet til det å bruke nyutdannedes leder til veileder. Blant annet diskuteres hva profesjonalitet i veiledningsforhold i skolen innebærer. Spesielt fokuseres det på betydningen av etisk bevissthet for veiledere. Basert på teori om veilederes etiske forpliktelser overfor veisøkere problematiseres det å legge veilederansvar til ledere. Asymmetrien mellom ledere og veisøkere, og lederes makt og forpliktelser til andre aktører utenfor veiledningsforholdet kompliserer veiledningsforholdet. Det argumenteres for at nyutdannede har behov for veiledere som ikke også er ledere

Hvordan påvirker veilederutdanningene utøvelse av veilederrollen? En analyse av forventninger uttrykt i styringsdokumenter, forskning og faglitteratur

Fokuset i denne artikkelen er på veiledere for lærerstudenter og nyutdannede lærere. Formålet med artikkelen er å belyse hvilke forventninger som rettes mot veilederutdanningens påvirkning på utøvelse av veilederrollen slik dette kommer til uttrykk i faglitteratur, forskning og styringsdokumenter. Analysene viser at forventninger om at en veileder skal være lyttende og innta rollen som kritisk venn står sterkt i faglitteraturen som brukes i veilederutdanningene og i forskning. Det er imidlertid også forskning som nyanserer bildet og hvor roller som eksempelvis guidende, vurderende og modellerende tilnærminger trekkes frem som fordelaktig. I styringsdokumentene som analyseres, fremmes ulike forventninger. I retningslinjer for skolering av veiledere fremmes forventninger om at veileder skal være lyttende og innta rollen som kritisk venn tydelig, men det åpnes også for en mer mangefasettert veilederrolle. De undersøkte stortingsmeldingene karakteriseres av formuleringer som åpner for ulike veilederroller, mens undersøkte utredninger bestilt av Kunnskapsdepartementet vektlegger rollen som lytter og kritisk venn. I lys av funnene diskuteres implikasjoner for veiledning i praksis og for skolering av veiledere

School-based mentors' affective commitment to the mentor role: Role clarity, self-efficacy, mentor education and mentor experience as antecedents

Abstract Mentors' commitment to the mentor role is assumed to affect the quality of mentoring. Although studies have examined affective commitment as a potential source of favourable outcomes in work life, not much has been written about mentors' commitment to their role as mentors. Based on social exchange theory, this article provides additional insight by exploring the statistical associations between school-based mentors' affective commitment as the dependent variable and role clarity, selfefficacy, mentor education and mentor experience as antecedents. Results indicate that role clarity and self-efficacy present the strongest associations. Mentor education is also highlighted as an interesting antecedent to affective commitment

Hva kan bidra til god veiledning? - En problematisering basert på veilederes og veisøkeres perspektiver på veiledning av begynnende lærere

Avhandlingen er skrevet innenfor feltet pedagogikk, med fokus på veiledning av lærere som er i begynnelsen av sin karriere. Det overgripende målet for avhandlingen er å bidra til økt innsikt i tematikken hva kan bidra til god veiledning? Følgende forskningsspørsmål er drivende i dette arbeidet: 1. Hva vurderer veiledere som god veiledning? 2. Hva kan påvirke veilederes oppfatninger om god veiledning? 3. Hva kan påvirke veilederes følelsesmessige forpliktelse til veilederrollen? 4. Hvordan kan ulike former for veiledning påvirke veisøkere? Resultatene er basert på kvantitative analyser av data (Structural Equation Modeling, SEM) innhentet med spørreskjemaer fra veiledere og veisøkere i henholdsvis Norge og Sverige. Basert på analysene belyses faktorer som kan bidra til god veiledning, spesielt veilederutdanning, veilederes dedikasjon til veilederrollen og vektlegging av henholdsvis veisøkers og veileders perspektiv i veiledningen. Arbeidet bidrar med empirisk prøving av antakelser om god veiledning. Presenterte funn indikerer at veiledning karakterisert av råd og klare tilbakemeldinger fra veileder kan bidra til høyere mestringsforventninger og lavere grad av intensjon om å slutte hos veisøkere, mens veiledning som vektlegger veisøkers refleksjon, åpenhet for ulike tilnærminger og tillitt kan virke motsatt. Basert på dette problematiseres den vektleggingen veisøkers perspektiv har hatt i norsk og svensk veiledningstradisjon. Videre presenteres funn som indikerer at veilederutdanning utfordrer veilederes antakelser om veiledning, bidrar til at veilederrollen oppfattes klarere og har sammenheng med veilederes følelsesmessige forpliktelse til veilederrollen. Avhandlingen argumenterer for at potensielle fordeler med veiledning hvor veilederes perspektiver vektlegges bør fremmes i veilederutdanning. Arbeidet utgjør også et metodologisk bidrag til veiledningsfeltet ved å utvikle og bruke kvantitative mål som kan gi relevant informasjon om veiledning

Lektorstudenter i praksis: mestringsforventninger og vurderinger av veiledning

Sammendrag Tema for denne studien er lektorstudenters vurderinger av veiledning i praksis. Data er innhentet fra studenter ved en lektorutdanning for 8–13. trinn når studentene er noe over halvveis i studiet: de har gjennomført faglig fordypning i to fag, og de har vært i kortvarige praksisperioder på opptil tre uker. Snart skal lektorstudentene ut i en åtteukers praksisperiode. Dette bidraget bidrar til å belyse oppfatninger hos lektorstudenter på dette stadiet: Hvordan vurderer lektorstudentene praksisveiledere, hva kjennetegner deres oppfatninger om veiledning og hvordan vurderer de egne undervisningsferdigheter? Data er hentet fra 114 lektorstudenter og analysene er gjort med strukturell likningsmodellering (SEM). Analysene indikerer at lektorstudentene vurderer veilederes kompetanse som relativt god. De som vurderer veilederes kompetanse høyere, rapporterer også større tro på egne evner som lærer. De som ønsker høyere grad av klare tilbakemeldinger i veiledning, rapporterer også høyere grad av tro på egne evner. De studentene som vurderer tillit og trygghet høyere, rapporterer lavere grad av tro på egne evner. I lys av disse funnene diskuteres implikasjoner for veiledning i praksis

Pupil feedback in mentoring: How can a tool contribute to support and challenge preservice teachers and theoretically ground reflection?

Mentors in schools strive to develop relevant competence among future teachers. This contribution’s starting point is research indicating that it is essential, but difficult, for mentors to contribute to theoretical grounding and reflection as pillars of mentoring. In this study, preservice teachers and their mentors have used a research - based tool for obtaining pupil feedback on the preservice teacher's teaching. The pupil response is used as the premise for mentoring conversations. Data were obtained firstly by observing mentoring where pupil feedback is used, secondly by interviewing preservice teachers about experiences of receiving and using this feedback during their practicum. The analyses are theoretically grounded in different approaches to mentoring. Findings indicate that the use of such tool in mentoring can contribute to theoretically grounded reflection related to competences teachers need to master, while simultaneously challenging and supporting preservice teachers.Praksisveiledere i skolen skal bidra til at fremtidens lærere utvikler relevant kompetanse. Dette bidraget tar utgangspunkt i forskning som indikerer at det er viktig, men vanskelig, for veiledere å bidra til at teoretisk forankring og refleksjon er bærebjelker i veiledning. I studien har lærerstudenter og deres praksisveiledere prøvd ut et forskningsbasert verktøy for innhenting av elevers tilbakemeldinger på lærerstudentens undervisning. Elevenes respons er lagt til grunn for veiledningssamtaler. Data er hentet ved å observere veiledningssamtaler hvor elevrespons tas i bruk og ved å intervjue lærerstudenter om erfaringer med å motta og bruke elevrespons i praksis. Analysene er forankret i teori om ulike tilnærminger til veiledning. Funnene kan tyde på at bruk av verktøy i praksisveiledning kan bidra til teoretisk forankret refleksjon knyttet til kompetanse lærere trenger og bidra både til å støtte og å utfordre lærerstudenter. &nbsp

School-based mentors’ affective commitment to the mentor role: Role clarity, self-efficacy, mentor education and mentor experience as antecedents

The current issue and full text archive of this journal is available at http://ijebcm.brookes.ac.uk

Mentoroppfølging i lektorutdanningen: Hvordan oppfølging ved en mentor kan bidra til en god studiestart for lektorstudenter

Frafall blant studenter som er i starten av studiet, er en stor utfordring for lærerutdanninger, og det er få norske studier som har undersøkt tiltak som kan imøtekomme frafallsproblematikk. Artikkelen belyser hvordan mentoroppfølging av lektorstudenter kan bidra til en god start på studiene. Mentoroppfølgingen som undersøkes her, innebærer at studentene er delt inn i grupper etter fagkombinasjon og møtes tre ganger per semester. Gruppene ledes av en veilederutdannet lærer med samme fagbakgrunn og som har sitt primære virke i skolen. Artikkelen bygger på intervjuer med studenter og mentorer og to spørreskjemaundersøkelser blant studentene. Funnene indikerer at førsteårs lektorstudenter har et stort behov for tiltak som bidrar til at de blir kjent med andre lektorstudenter som følger samme studieløp, men at organisatoriske tiltak som skal bidra til sosial integrasjon, også bør ha et innhold som er relevant for utdanningens formål. Artikkelen bidrar med kunnskap om at oppfølging ved en mentor kan imøtekomme utfordringer førsteårsstudenter kan ha både med å bli del av et studiefellesskap og med å starte utvikling av læreridentitet. I tillegg kan mentoroppfølging få frem utdanningsinnholdets relevans tidlig i studiet. Dette er kunnskap som også kan ha overføringsverdi til andre lærerutdanningsprogram.Nøkkelord: lærerutdanning, mentoroppfølging, utvikling av læreridentitet, identitetsdanning, studieengasjement, studiemiljø, frafallMentoring in teacher education:How mentoring may contribute to a good startAbstractDropout among students at the beginning of their studies is a major challenge for teacher education programmes. Few Norwegian studies have investigated activities aimed at addressing dropout issues in teacher education. This article highlights how mentoring can provide student teachers with a good start in their teacher education. In the empirical setting examined here, mentoring implies that student teachers were divided into groups by subject, and they met with their mentors three times per semester. The mentors leading these groups were schoolteachers with mentor education, who were teaching similar subjects to those that the students were studying. The data collection methods included interviews with the student teachers at the end of their first year of teacher education and with their mentors, and two student surveys. This article contributes to the literature by providing knowledge of how the challenges students may face at the beginning of their studies, can be addressed by activities that not only have a social agenda but also include content that is educationally relevant. Our results show that the mentoring activities investigated in this study helped the student teachers by allowing them to get to know other first year student teachers taking the same subjects, by broadening their insights into the teaching profession and enabling them to start developing a teacher identity, as well as by clarifying the relevance of the educational content early in the programme. This knowledge may also have transfer value to other teacher education programmes.Keywords: teacher education, mentoring, teacher identity development, identity formation, student engagement, study environment, student dropou